Gjentagelsenes kraft

(Øvingsmysteriet del 3)

Når man skal lære seg et nytt stykke, er det selvsagt viktig å repetere stoffet mye og ofte. Både for å styrke muskelminnet, men også for å eie den musikken du holder på å lære deg. I tillegg til å hjelpe oss med å perfeksjonere teknikken, hjelper gjentagelser oss også med å bedre forstå og å gjøre musikken vi spiller til vår egen. Du vil jo gjerne kunne den ut og inn, baklengs og forlengs og i søvne. (Ja, det er faktisk mulig å spille i søvne!)

Når du gjentar noe mange ganger, fester det seg bedre i hukommelsen. Vi begynner å forstå hvordan de individuelle notene utgjør en større sammenheng. Gjentagelser gir oss tid til å bearbeide stoffet vi har foran oss, til å oppdage nye detaljer og til å gå i dybden.

Forskere har til og med bevist at det vi gjentar ofte, det vi har hørt mange ganger - det har vi en tendens til å like bedre også.

Imidlertid kan gjentagelser fort bli et tveegget sverd: Du blir nemlig god til det du gjentar ofte! Og hvis det du gjentar ofte er ugjennomtenkt, tilfeldig eller kanskje til og med direkte feil - ja, da sier det seg jo selv at du fortere enn du tror kan ende opp på et helt annet sted enn det du hadde tenkt. Det påstås at Einstein har sagt at "Det er galskap å gjøre den samme tingen om og om igjen og forvente et annerledes resultat." I virkeligheten vet vi egentlig ikke hvem dette sitatet stammer fra, men sannhetsgehalten i det holder allikevel mål.

Summa summarum: Gjentagelser og repetisjoner er bra. Dog ikke for enhver pris.

Neste spørsmål blir da: Hva kan vi gjøre for å spille på lag med gjentagelsene? Hvordan kan det å gjenta noe gang på gang når vi øver bli noe som hjelper oss og ikke hindrer oss?

Her er noen idéer:

1) Tenk improvisatorisk2) Ta pauser3) Analyser4) Gjør opptak av deg selv5) En gyllen regel som jeg skulle ønske jeg hadde lært tidligere er: Forlat aldri øverommet før du har spilt den passasjen du øver på flere ganger uten feil enn med feil. Avslutt alltid på vei oppover. Lag riktige spor i hjernen! Hvis du har spilt en passasje 7 ganger med småfeil, og så klarer én gang uten feil, er det viktig at du ikke stopper der. Spill den nå minst 8 ganger helt feilfritt, så er du sikker på at du har preget hjernen din med mest av det som gjør deg sikker og trygg på scenen.6) Som en følge av punktet over er det derfor (som jeg har det med å gjenta) viktig å dele opp stoffet i små, overkommelige biter, slik at du kan lykkes helt og fullt med hver lille bit før du går videre og setter den inn i en større sammenheng.

Denne posten sprang opprinnelig ut av noen tanker jeg gjorde meg om Schuberts kammermusikk, og lengden på (særlig de langsomme) satsene. Hvorfor er de alltid delt i minst to deler, med repetisjonstegn skrevet på hver del? Ofte spiller vi jo bare den første repetisjonen, fordi det å repetere del 2 for oss nålevende oppleves som for langt. Dette fikk meg til å lure på om publikum på Schuberts tid også opplevde det som "for langt"? Eller er det et fenomen fra vår moderne tid da alt skal gå fort og vi er så vant til å bli stimulert hele tiden at det å stoppe opp og dvele ved noe nesten gjør vondt?

Løsningen på mangt og mye ligger jo nettopp i det å stoppe opp og ta seg tid.

Det å virkelig være nøye med seg selv, og ikke gi seg før man har gjentatt en bit av en frase flere ganger perfekt enn med feil - det er jo noe som tidvis kan forlange stor tålmodighet. Og alle vet at å gjenta noe mekanisk er kjedelig. Uinspirerte gjentagelser er usjarmerende. Pliktøving fører sjelden frem til noe vellykket.

Hvordan kan vi krydre øvingen slik at det blir engasjerende å gjenta noe mange ganger? Hvordan kan vi åpne opp for mer kreativitet og spontanitet?

Vi må dyrke en interesse for å spille bra. Vi må vekke oppdageren i oss, den siden av oss som alltid er oppmerksom og vil oppdage de små detaljene som gjør at helheten blir spennende.

En døråpner kan være å bevisst gå inn for å bruke fantasien: På hvor mange forskjellig måter kan du spille den samme frasen? Kan du spille den lett? Tungt? Fort? Sakte? Med mer bue? Med mindre bue? Med slørete klang? Fyldig?

Det finnes uendelig variasjonsmuligheter. Gjør det interessant for deg selv, gjør det spennende! Hvis du er observant, kan det vi vanligvis tenker på som «feil», bli portaler inn til nye musikalske vinklinger.

Når vi gjentar noe med ørene virkelig åpne, med en lyttende holdning - da vil utfallet alltid bli litt forskjellig. Gjentagelser gir oss tid til å høre flere nyanser. Da kan selv det enkleste bli interessant, fordi kan ta frem en ny nyanse hver gang vi gjentar det samme. Og i det ligger også muligens svaret på hvorfor det kan være riktig å spille alle repetisjonene i en langsom Schubert-sats: Det gir oss tid- tid til å bli kjent, tid til å like, tid til å oppdage- og kanskje til og med nyte - nyansene.

Neste post vil handle om hvordan det er smart å planlegge øvingen mot det du ønsker å oppnå: Om det er å spille en godt forberedt og vellykket konsert, eller forberede deg mot et prøvespill, eller et oppspill eller en eksamen.